Sveinung Chercka-Simonsen i Schmidt Hammer Lassen er ansvarlig arkitekt for Campus Ullevål. Annenhver tirsdag drar han fra København, hvor han bor, til Oslo for å følge byggingen av det nesten 37 000 kvadratmeter store bygget. Noen ganger oftere.

– Jeg var der senest i går, og nå går det fort fremover. Vi er oppe fra byggegropa og ferdige med alt det skjulte arbeidet. Vi har et råbygg ferdig om ikke altfor lenge, neste skritt er å få fasadeelementene montert.

Sveinung er opprinnelig fra Norge, men ble værende i Danmark etter studiene ved Kunstakademiets Arkitektskole i København. Han har jobbet i det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen i snart 15 år, og vært involvert i profilerte prosjekter i Norden, Europa, USA og Kina.

– Campus Ullevål er en del av en større visjon om å tiltrekke seg et spesifikt forskningsmiljø i Oslo. Det er morsomt å få være med på et så stort og viktig prosjekt.

De fire elementer

Campus Ullevål blir basen for et innovativt fagmiljø innen klima, energi, miljø, samfunnssikkerhet og infrastruktur. NGI og Aspelin Ramm eier prosjektet 50/50. NGI er også leietaker, sammen med blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og CICERO, institutt for klimaforskning. 

Innholdet på huset ble førende for konseptet bak arkitekturen: Jord, ild, luft og vann har vært utgangspunkt for valg av materialer, teksturer, konstruksjoner og funksjoner. Stein og jord er basen i landskapet og bygulvet, mens elementer av vann skal inkorporeres både inne og ute på forplassen. Søyler i perforert stål står som vertikale kjerner av ild gjennom bygget, og gjør det enkelt å orientere seg innvendig. Store vinduer og innslipp av dagslys gjør fellesarealer, kontorer og møterom lette og luftige.

– Vi ønsker at arkitekturen skal ha et mykt preg og en menneskelig skala. Hvordan opplever vi byen fra øyehøyde, hvordan er bygget å bevege seg rundt? Vi har brukt mye tid på å teste ut ulike muligheter i modell før vi har landet på en løsning.

Et sted for kunnskapsutveksling

Campus Ullevål består av to blokker i ulik høyde, bundet sammen av et mellombygg. Selve utformingen er tilpasset omgivelsene, med størst høyde mot Sognsveien og Ring 3. Parkeringsplasser er lagt under bakken til fordel for et sosialt bygulv.

– Det har vært viktig å skape en ny plass hvor lokalbefolkningen har lyst til å være. Utvendig har vi trukket inn så mye grønt som mulig, og vi har også trukket bygulvet inn i selve bygningen. I stedet for å bli møtt med speed gates og en resepsjon kan publikum gå inn i bygget, ta seg en kopp kaffe og se inn i laboratoriet til NGI, hvor de tester stein- og jordprøver. I kontorbygg er det alltid en grense mellom kontorareal og hva som er åpent for alle. Her har vi forsøkt å gjøre denne grensen mest mulig usynlig.

I det innendørs bygulvet har arkitekten jobbet med ulike nivåforskjeller for å bygge opp under ideen om landskap og terreng.

– Her kan skoleklasser sitte i trappene å lære om elementene eller Norges steintyper. Dette åpne rommet er selve hjertet av bygget, tanken er at man her befinner seg et sted mellom himmel og jord. Du har en lys mesh-himling over deg, du har terrenget med de ulike nivåene, det er her magien skjer. Det er her de ansatte kan interagere med folk utenfra, den aksen er vesentlig.

Varig, fleksibelt og langsiktig

Campus Ullevål blir BREEAM NOR Excellent-sertifisert, Norges fremste miljøsertifisering for bygg. Fasaden består av elementer i aluminium, tre og glass, hvor treverket markerer vertikaliteten i bygget.

– Vi har to forskjellige moduler på fasaden, hvor avstanden mellom trelamellene er ulik for å gi et variert uttrykk. Vi har også satt inn store skalavinduer i fasaden for å bryte opp.

Treverket fra fasaden hentes opp igjen innvendig, og underbygger arkitektens visjon om å bevare en gjennomgående arkitektonisk helhet – en helhet, som også er knyttet til løsninger for fleksibilitet og langsiktig bruk.

– Det er et system i bygget som gjør det enkelt å ta ned og sette opp vegger. Systemet gjør det lett å få inn nye leietakere og bruke elementene som allerede finnes i bygget. Vi har også lagt vekt på materialer som tåler bruk over tid, og som ikke må skiftes ut når det kommer en ny leietaker eller en ny trend. Det ligger et prinsipp til grunn om å ta vare på, og gjenbruke, så mye som mulig, sier Sveinung.

– Alt må henge sammen og gå opp i en høyere enhet for at resultatet skal bli bra. Jeg håper at fasaden og bygningens fremtoning blir godt mottatt av de som skal bruke bygget og bevege seg rundt det.