I 2026 kan Kristin Halvorsen og kollegaene i CICERO ta ett t-banestopp videre til jobb, fra Forskningsparken hvor de sitter i dag, til splitter nye kontorlokaler på Campus Ullevål. Vi spurte den tidligere politikeren hvorfor et av verdens fremste institutter for klimaforskning ønsker å være en del av fagmiljøet på Campus Ullevål, og hvordan de forbereder seg på flyttingen.

– Hvorfor ville dere flytte på dere, og hvorfor til Campus Ullevål?

– Vi ønsker å sitte tettere på andre forskningsmiljøer som jobber med klima, energi og bærekraft. Mange av utfordringene som skal løses krever samarbeid på tvers av fag, og med partnere i offentlig og privat sektor. Vår ambisjon er å være med å utvikle et sterkt og attraktivt miljø som kan levere den kunnskapen politikerne og næringslivet trenger for å ta gode avgjørelser i tiden som kommer.

– Hva håper dere å få igjen for å være en del av fellesskapet på Campus Ullevål, og hvordan vil dere selv bidra til å styrke miljøet?

– Vi tror et tettere samarbeid med andre institutter vil sette oss i stand til raskere å kunne levere på kunnskapsbehov. Dette er en stor mulighet, men det er klart at forskning blir til nedenfra og opp. Derfor ønsker vi å bli enda bedre kjent med våre nye «samboere» lenge før innflyttingsdagen. For å få til dette tar vi allerede i høst initiativ til bli kjent-møter med de andre instituttene i Campus Ullevål.

– Campus Ullevål har en uttalt visjon om å samle Norges fremste virksomheter innen bærekraft på ett sted. Hvilken betydning har det for feltet og fremtiden?

– Jeg tror alltid det er en fordel å stå sammen og spille hverandre gode. I Oslo er det mange som jobber med, og forsker på, klima, energi og bærekraft. At flere av disse aktørene samler seg på samme sted, tror jeg vil bli lagt merke til og være vinn-vinn for alle.

– Dere er rundt 100 ansatte. Hvordan forbereder dere flyttingen?

– CICERO har allerede hatt en god prosess med medvirkning på hvordan utformingen skal være i våre nye lokaler. Arbeidet internt, med god informasjon om Campus Ullevål og de andre leietakerne, vil fortsette fram mot flyttingen. Da det er fortsatt lang tid til flyttingen høsten 2026, vil det praktiske rundt flyttingen planlegges på et senere tidspunkt. Det blir viktig å få opp bevisstheten rundt det positive ved å komme sammen med de andre leietakerne og kanskje skape noen treffpunkter på veien mot 2026.

– Hvordan prioriterer CICERO sine forskningsområder, og hva er hovedfokuset i årene fremover?

– CICERO lever av å vinne forskningsprosjekter gjennom utlysninger i Forskningsrådet og EU. Sånn sett styres våre prioriteringer i stor grad av hvilke kunnskapsbehov politikerne har. Våre ambisjoner er å være best på klimaforskning i Norge og samarbeide med andre miljøer som sitter på bransjekunnskapen. Fremover tror vi at arealbruk og naturmangfold vil være viktige temaer som må sees i sammenheng med hvordan vi kutter klimagassutslipp og tilpasser oss ekstremværet.

– Hva er den største klimautfordringen vi står overfor i dag, og hvilke vitenskapelige gjennombrudd vil være nødvendige for å håndtere den?

– Det er en stor utfordring å produsere nok energi til hele verden uten å bruke fossile brensler. Løsningene finnes, men utbyggingen går for sent. Ofte skyldes dette mangel på sosial aksept. Å forstå folkelig motstand og hva som skal til for å skape aksept, er et viktig arbeid, også i Norge. Dette er spørsmål CICERO bidrar til å løse.

Om CICERO

CICERO er internasjonalt anerkjent som et av verdens fremste institutter for tverrfaglig klimaforskning. Det ble opprettet i 1990 av den norske regjeringen og fikk i mandat å utvikle kunnskapsgrunnlaget i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. I dag er CICERO en uavhengig forskningsstiftelse med en omsetning på over 100 millioner kroner.